Jeg havner ofte i diskusjoner med religiøse av forskjellige slag og det skal sies at jeg undres over hvorfor det er så, tilsynelatende, forskjellige årsaker til at folk tror på guder. Noen sier rett og slett at det føles godt, noe jeg jo kan forstå - det må være godt å slippe å ha ansvar for noe, at en skjeggete mann i himmelen har ansvaret og tar straffen for det du gjør.
Men fra det til de irrasjonelle rasjonaliseringene ...
Vi har jo disse, som argumenterer med at Gud eksisterer, siden universet er så komplisert at det krever en skaper. De sammenlikner gjerne dette med følgende tankerekke; når vi ser et maleri, så vet vi automatisk at det er noen som har malt det. "Skaperverket" er enda mer komplisert og må følgelig ha en skaper. Det de som bruker denne "logiske slutningen" som argument har glemt, er at denne skaperen må være fantastisk mye mer komplisert enn skaperverket, og derfor følgelig også må ha en skaper, som igjen må ha en skaper, som igjen må ha en skaper - i en uendelig tråd.
Argumentet de unnskylder dette med er at Gud alltid har vært - vel, hvis Gud alltid har vært hvorfor kan ikke universet alltid ha vært? Hvorfor er det lettere å godta at noe vi ikke har fnugg av bevis for bestandig har vært, enn å godta at noe vi faktisk vet eksisterer - "alltid har vært"? For vi vet at universet ikke alltid har vært her, i alle fall ikke i den formen det er nå.
Nå er det middag, grovbrød, hamburger, salat, tomat og paprika. Lurer på om jeg skal unne meg en klatt pesto på burgeren min.
torsdag 30. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Som en som har vært kristen i en årrekke før omvendelse i fjor, kan jeg fremlegge mitt syn på saken.
SvarSlettKristne flest er ikke interessert i å komme til bunns i slike spørsmål, men er fornøyd med enkle forklaringer som gjør det mulig å fortsette sin tro.
Jeg tror dette kommer av 2 grunner. En er en generell mistillit til menneskelig tenkning, da det sees på som mistillit til Gud og hans ord. Det andre er er at man er redd for å komme til bunns i slike spørsmål, da man mistenker at man har feil.
Når jeg ser tilbake var det for meg en kombinasjon av de to.
Det er vanskelig å ha en rasjonell diskusjon med kristne, da de ikke alltid bryr seg om beviser og ikke nøler med å blande inn djevelen eller andre overnaturlig ting som forklaringer. Men, at det er mulig å nå noen kristne gjennom en saklig debatt med fokus på realiteter, det er jeg et bevis på.