AGW

For those who does not know what AGW is, it's a short for Anthropogenic global warming - it's the notion that human emissions of CO2 is one of the main factors of the raising global temperatures. They say there's a scientific consensus concerning this and they might be right. What do I know, I haven't been to the poles to check if the icecaps are melting or anything.

What I can say though is this - it sure as hell doesn't seem like there is any warming going on outside my bedroom or office windows. Rigth now, we are experiencing some 20 degrees below zero, the snow is all squeeky and my nose froze to ice during the two minute walk from my office to the gas station. So I'd be happy to see some warming here. I thought, well - the rest of the world must be getting a hell of a lot warmer, since it surely isn't getting warmer here - well the latest news stories tells another tale. Europe is covered in snow, it's so fricking cold, that people can't remember the last time we experienced so much cold weather. Global Warming my ass, actually - that wouldn't be such a bad idea, since I'm freezing my bums off at the moment.

Brewing!

It's been quite a while since I made my last entry. Right now, Im just happy that this years homebrew is popping. Last night was dedicated to brewing, heating and mixing everything together. I barely made it home before heading to my mums for the weekend, I managed to get a few, but clear "plopp", from the barrel. I tried to measure the original gravity, but hey it floated so high, that it didnt even give a reading. ^_^

There are three possible outcomes:

1. The yeast gets killed due to the high amount of sugar.
2. It wont complete the process, leaving us with a completely destroyed batch.
3. It completes the process to the full, making this shit pretty darn strong.

I also spent last night trying to learn Blackbird by The Beatles - finding it very hard.

R.I.P - Tails

Earlier today, one of my mums cats were put to death. He was the cutest thing you'd ever see. He was always so cuddly. Just before the weekend, he hurt himself somehow. We really don't know how or where. The vet couldn't find anything on the x-rays, nothing. Still, he would scream out in pain, when you touched him on his lower back. He couldn't empty his bladder nor was he able to take a dump. It was so painful to watch him during this weekend. Today it was decided that it was best for him to move on. It's so sad, he could always cheer me up when I visited my mum - the thought of him gone, forever really brings me down. But it was nothing we could do for him - he was in so much pain, and we couldn't do nothing to ease the pain. Now, all we've got are memories - and his twin brother. The memories of the joy he brought, still lives on. I hope his brother won't miss him too much - I know I will.

complaints

A few weeks ago, I bought a 3-pack of microwave pop-corn. What's better on a saturday, to rip open a can of beer and munching freshly popped pop-corn? Not much I tell you! Those that know me personally, know how much I love pop-corn, it's pretty darn close to an obsession I tell you. The problem with this particular saturday was the following, one of the bags of pop-corn, specifically the last one, was bloody empty! It wasn't because anyone ate the contents mind you, it was sealed and everything, one could feel one single little seed in the bag. I panicked of course, searched every inch of the house for a replacement, but no such thing. Pretty upset I wrote the company who happens to market and sell this stuff to tell them about this very unplesant incident.

Last night, a package arrived from these guys. It was heavy I tell you. I got my hopes up, dragged this shit all the way home from the post office, thinking it was a bunch of pop-corn. I was a happy camper, ripped the packaging off only to find a cardboard box, with the companies name on it. No letter of apology or anything. The content of the box was the following:

* 500g macaroni
* 400g chopped tomatoes with basil and oregano
* 400g black beans
* 410g corn
* 185g tuna
* 227g pineapple
* 227g water chestnut
* 100g light chocolate
* 100g dark chocolate
* 350g peanuts
* 100g cashews

Do any of you spot the problem here? You got it! Not even a single grain of pop-corn. No letter of apology. They just sent me this crap to shut me up. They didn't even send me a pre written form. I'm still an unhappy costumer, even a single bag of pop-corn would have been enough, I mean - that would have covered my expenses, I want pop-corn! I don't want any of this crap! maybe I could sell the peanuts, cashews and all this other crap on the corner, but what the heck!

Atheism

I was asked by some of my English speaking friends if I would consider writing in English - well here goes nothing.

Tonights topic is atheism, what it is, what it's not and why that's the only rational choice.

A lot of people, especially those that are religious, think that atheism is a belief.
First things first, atheism is not a belief, it's quite the opposite - it's lack of belief in a claim. This claim is the existence of gods. In comparison, one might say that I'm also an atheist when it comes to the existence of ghosts, faeries and other mythological creatures. One would not say that this is based on belief?

That aside, there are several levels of atheism, but they all fall under the cathegory of atheism. These might be described as strong or weak atheism, agnostic or gnostic and so on. These terms describe knowledge. Where some atheists say that they simply do not believe in any of the gods that have been described up to this date - some say that there are no gods.

I fit somewhere in between those. I do not believe in any of the gods that I have heard of, simply because I have never seen sufficent evidence or proof of their existence. Do I find it likely that there might be presented a god with sufficent proof in the future? Not likely, but I cannot say with 100% certainty. This simply means that I fit into the group of those that are agnostic-atheists. In strict terms, those that are agnostic think that the question cannot be answered, which is the only objection I really have - that's why I simply say that I'm an atheist and do not say anything about being gnostic og agnostic. I simply state that I haven't seen any proof for any gods existence, yet.

Why is atheism the only rational choice? Well, it's quite simple actually - first, let's find out what the word rational really means. In my dictionary "WordWeb", it's described in several ways - but I guess this is the description that fits best: "Consistent with or based on or using reason."
So, what does this word reason mean? "A rational motive for a belief or action" and "Think logically" are two meanings where one of them is a noun and the other a verb.

Some say that it's not fair to compare God with faeries, unicorns, trolls and other mythological creatures. I say: "Why not?" I do not believe in Santa either, even though I see him every x-mas. When someone asks me if I believe in God, I usually reply: "Which God are you talking about?" It's like most religious people, think that their God is the only God ever conceived. To mention a few of the gods I dont believe in; Zeus, Thor, Zeke, Loki, Mithra, YHWH, Mars and Ares. These are some of, but not exclusively, the gods I do not believe in. As Richard Dawkins stated: "We are all atheists about most of the gods humanity has ever believed in. Some of us just go one god further."

I care whether those beliefs or ideas I fill my brain with are true or not. I try to believe as many true things as possible and hold as few false beliefs as possible. Those that know me, know very well that I cannot rest untill I have looked something up, if there is a disagreement.

The most popular argument I meet during my discussions with religious people is: "What do you have to lose?" What they mean is: "If God is real you win, if he's not real you really haven't lost anything. If you reject him, you are sendt to Hell." This is called Pascals Wager, since it was first posed by the French philosopher Blaise Pascal.

This argument is flawed in several ways, those that are most important are the following:
1. What if one of the other gods are the real one and that god sends you to hell?
2. Wouldn't the all mighty and all knowing God, see through my false belief? It's not enough to say that you belive in God to do so. Wouldn't it then be safe to say that god would appreciate the honesty of a sceptic, non-believer?
3. What if the true God, hasn't been discovered yet?
4. Going through your life, believing a lie is a bad thing. Not only because one as a believer would spend time and money on this belief, but also because it's generaly a bad idea to believe false claims.
5. If god is all knowing, he knows what it would take for me to belive in him, so if he wants to save me from Hell, he knows what to do. If he does not want to save me from Hell, one might say that he's quite the evil bastard.

Most people make choices based on what they know to be true. You do not stick your fingers in the socket - more than once, unless you are really stupid. Neither do you drink bleach, just to try it. In all other aspects of their lives, people base their decisions on rationality, evidence and logic - why is the question about whether there is a god and which of the thousands of gods to chose from, any different? This brings me to my point, the only rational choice is to be an atheist, up till the point where there is proof for a god. Then comes the question, does that god deserve my praise?

Astrologi

Astrologi beskrives slik på Wikipedia:
"Astrologi (fra gresk αστήρ, αστρός (astér, astrós); «stjerne», og λόγος, λόγου (lógos, lógou); «ord» eller «tale») er en gruppe av systemer, tradisjoner og tro hvor kunnskap om de relative posisjonene til himmellegemer og relaterte detaljer blir sett på som brukbare for å forstå, tolke og organisere informasjon om personlighet, egenskaper og hendelser."

For moro skyld tenkte jeg nå å se litt på de egenskapene Wikipedia sier at jeg som vannmann skal besitte. (Dette altså i følge astrologi.) Og om det er noen empiriske fakta som tilsier at dette er noe annet enn, for å sitere Ebenezer Scrooge, "Bah, Humbug!"


Positive egenskaper
Leken, vennlig, spontan, analytisk, omsorgsfull, trofast, liberal, forståelsesfull, tolerant, velvillig, sjarmerende, tålmodig, uavhengig, åpent sinn.

Her er det ramset opp en hel del positive egenskaper som det påstås at jeg besitter. Når man ramser opp positive egenskaper hos noen, så er det vanskelig å si at man ikke besitter dem, ikke sant? Alle liker jo, innerst inne, å bli omtalt med positive uttrykk? Hvis det er noe av dette jeg skal si at jeg 100% sikkert ikke er, så er det tålmodig. De som har observert meg, prøve å sette sammen en skohylle fra IKEA, en treningsbenk eller noe annet fjas som krever litt tukling - kan skrive under på det vil jeg tro. Jeg banner, slår i gulvet, roper høyt og oppfører meg som en liten unge.

Omsorgsfull er jeg kanskje, noen ganger. Mange vil nok også omtale meg som svært kynisk, krass og ikke minst dømmende.

Negative egenskaper
Eksentrisk, upålitelige, egoister, kalde, fjerne, slemme, selvsentrerte og uberegnelige.

Her må vi ikke glemme de positive egenskapene. Vi skal faktisk sammenlikne dem og se hva vi finner.
Jeg er altså: "vennlig, omsorgsfull, trofast og forståelsesfull" - samtidig er jeg: "egoistis, kald, slem og selvsentrert". Så i bunn og grunn så er dette en helgardering. Om de positive egenskapene ikke stemmer, så stemmer de negative egenskapene og motsatt. Hvordan disse er forenelige med hverandre er ganske vanskelig for meg å forstå.


Ideelle karrierer
Astronomi, forsker, pilot, kontorarbeid, fotografering, skuespiller, musikk, psykolog.

Dette blir bare teit og det jeg i alle fall kan si er følgende:
Jeg har rytme som Bambi på isen, jeg har sangstemme som en kråke og er faktisk ikke så veldig langt unna tonedøv. Joda, jeg klimprer på gitar, men det er knapt nok godt nok til festen etter festen.

Liker
Vennskap, frihet, intellektuell tilskynding, kameratskap, overraskelser, fester, partnerskap, føle seg forstått, følelsesmessig trygghet.

Hvem er det som ikke liker følgende: vennskap, frihet, trygghet og forståelse? Finnes det ett menneske som ikke setter pris på dette?! Det finnes nok de som ikke er så glade i overraskelser og "intellektuell tilskyndning", jeg er glad i begge deler. Intellektuell tilskyndning er forøvrig et så vagt begrep at man kan få det til å passe til det meste.

Misliker
Sjalusi, besittelsestrang, kontroll, meningsløse møter, trangsynte mennesker, å bli latterliggjort, rutiner, vold/slosskamper, ulikhet, å bli tatt for gitt.

Er det virkelig noen som liker å bli tatt for gitt?
Er det noen som liker å bli latterliggjort?
Er det noen som liker vold?
Er det noen som liker sjalusi?
Er det noen som liker kontroll?

Jada, det finnes noen som liker både det ene og det andre. Jeg ler gjerne av meg selv jeg, så lenge det ikke er ondsinnet. En hver form for ondsinnet latterliggjøring er jeg motstander av, uansett hvem det berører.

Alle(?) liker å bli verdsatt, at noen setter pris på en. Man skulle i alle fall tro det, at det ikke er en egenskap vannmenn spesielt besitter.

Hvem liker vel vold? Joda, noen liker å sloss, men er det spesielt for vannmenn å ikke like dette?

Dette ble en meget kort og rotete analyse av mine egenskaper som vannmann. Jeg kan se at mye av dette stemmer, men det jeg også ser er at det meste stemmer også hvis jeg ser på andre stjernetegn.

Fiskene misliker følgende:
Føle seg sårbar, føle seg alene/ikke elsket, å ikke ha noen framtidige mål, føle seg verdiløs, bli ignorert, frekk/røff oppførsel, høylytte fester eller sammenkomster, å ikke ha noen drømmer, å ikke ha struktur i hverdagen.

Dette stemmer også ganske så godt med meg.

Fiskene har følgende positive egenskaper:
Leken, vennlig, fleksible, følsomme, mystiske, bedårende, følelsesmessige, ærbødige, kreative, elskende, spontane, åpent sinn, omsorgsfulle, dedikerte, liberale, forståelsesfulle, tolerante og menneskekjære.

Ikke så ulikt vannmannen altså?

Nå er dette bare en røff sammenlikning av de beskrivelsene som er gitt på Wikipedia.no, men poenget er likevel det samme.

Så beskrivelsene passer altså de fleste mennesker, tilsynelatende i alle fall. De fleste egenskapene som ramses opp er egenskaper som mennesker har utviklet gjennom flere tusen år med evolusjon(la oss ikke komme inn på debatten om evolusjon er reell eller ikke), fordi de viste seg å være gode egenskaper for flokken. Det er ikke positivt med individer som avler vold, derfor kvittet man seg med slike individer, man sperret dem inne, drepte dem osv.

Den gangen samfunnet var mindre og tettere, så kunne du ikke ha et dårlig forhold til naboen - ganske enkelt fordi du var avhengig av å bytte dine egg mot hans mel, eller ulla di mot hans melk. Enda tidligere var man avhengig av å samarbeide for å nedlegge større vilt, og pre homo sapiens, så var samarbeidet enda viktigere. Dette er altså egenskaper som ligger lagret langt nede i genene våre, fordi at det var de som hadde slike egenskaper som faktisk overlevde. Hvis du ikke samarbeidet og oppførte deg, så klarte du deg rett og slett ikke. Det er disse egenskapene som har gjort at menneskene har kommet dit de er i dag.

Etter som dette samarbeidet er blitt mindre viktig og man er blitt mindre avhenging av å være venn med naboen, så ser man også at samfunnsutviklingen er slik at folk knapt nok hilser på naboen sin. Hvor vil jeg med dette? Jo, individer klarer seg nå, selv om de ikke oppfører seg som folk.

Nå er det også viktig å få med seg at astrologi bygger på forestillinger man hadde for mange tusen år siden. Man antar at astrologien oppsto i Mesopotamia, men helt sikker kan man ikke være. Det man vet er at det oppsto i de tider hvor menneskene først begynte å studere himmelen og de legmeer som er der ute. Det som er et tankekors i denne sammenhengen er at den baserer seg på de stjerner og legmeer som befinner seg så nære at vi kan se dem, altså uten avansert teleskop. Likevel påstås de å gi en fullgod beskrivelse av personlighet osv. Det er altså ikke noe som tyder på at det er andre faktore eller legmeer som påvirker oss.

Hvorfor ikke? De visste ikke om dem! De ante ikke at det var noe annet å ta hensyn til. Dette er bare en, tjukk, spiker i kista til disse påstandene. Selv om man ikke hadde kunnskap om en stjerne eller planet - så burde man være i stand til, om dette er en vitenskap og basert på empiri, være i stand til å se at det er faktore man ikke har oversikt over som påvirker oss. Det er det altså ingen beskrivelser av. Nei, astrologien bygger på det de hadde oversikt over og ingen tegn på at det kunne være noe mer.

Så har vi de som sier at de har vært hos en astrolog eller spåmann, som de ikke kjente, men som på bakgrunn av fødselsdato eller noen ganger uten noen som helst informasjon om personen i det hele tatt - har kunnet beskrive dem nesten perfekt. Dette baserer seg på flere effekter, mange av dem så omfattende at de krever egne innlegg for å dekke temaet. De to kanskje viktigste er: "cold reading" og "confirmation bias". Det er mange fler og jeg kommer nok helt sikkert til å ta for meg dem når jeg kommer så langt.

Det som er viktig å tenke på er at jeg faktisk ikke er vannmann. Joda, jeg er født i vannmannens tegn, men solen befant seg ikke i vannmannens tegn på den dagen jeg ble født og det er dette som er hele forklaringen på astrologi. Nettopp at solen, befant seg i det stjernebildet det gjorde, da folk ble født. Siden astrologi ble diktet opp, for flere tusen år siden, så har Jordens bane rundt Solen endret seg, aksen har endret seg litt osv, noe som betyr at du ikke er født i det stjernetegnet du tror du er født i, slik du ville vært om du hadde blitt født for, la oss si 2000 år siden. Dette er nok en spiker i kisten for astrologien.
Videomateriale:
http://www.youtube.com/watch?v=rjwIEakWsBc&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=3Dp2Zqk8vHw
http://www.youtube.com/watch?v=uDhxcIaC23k&feature=PlayList&p=9AFB71BB0D8862F0&playnext=1&playnext_from=PL&index=18
http://www.youtube.com/watch?v=Iunr4B4wfDA&feature=fvw

Edinburgh

Jeg har vært skikkelig sløv med blogginga, men jeg lover å komme tilbake med litt utfyllende informasjon. Det har vært ganske mye her, med diverse "sights", men jeg bare må uttrykke min glede over "Whiski". Det er en pub/restaurant som ligger på "The Royal Mile"(for de som ikke er oppdatert mtp. hvor jeg befinner meg, så er jeg nå i Edinburgh). Jeg var heldig å komme i prat med en fyr som bor på samme hostel som det jeg gjør. Han har bodd her i 2 år, han kunne fortelle at de hadde et O.K utvalg av single malts der. Joda, jeg stakk snuta inn og fant intet mindre enn 222 single malts. Jeg ble som en liten unge i en godteri- eller lekebutikk.

Nå har jeg ikke notes på meg for øyeblikket, men de kommer - garantert! Her var det mye godt, jeg rakk ikke så mange før jeg hadde fått nok til at jeg ikke lenger klarte å føre notes. Selv om man på ett vis klarer å kjenne at en whisky smaker godt, så er det begrenset hvilke smaker man klarer å skille ut.

Nå må jeg også nevne at jeg åt "haggis, nepes and tatties" til middag, med en Ardberg 10 og Hobgoblin (fra fat) til middag, jeg trykte også i meg en Belhaven 80 shilling etterpå - før jeg begynte å smake whisky på "Whiski".

Folka i baren syntes det var interessant med en gal nordmann, som snakket forståelig, og som faktisk var interessert i whisky, og ikke minst klarte å få frem hva som var interessant og ikke. Når bartenderen foreslo noe(en Lagavulin 16 og CS) og jeg ganske enkelt svarte: "Jo, jeg liker dem veldig godt, 16-åringen er en av mine favoritter, men jeg har begge stående i skapet hjemme ..." Så ble samtalen plutselig veldig mye mer interessant. Da ble vi faktisk stående en stund, diskutere frem og tilbake om smaker, regioner og det som er gøy med whisky. Jeg fikk prøvd noe nytt og smakt noen klassikere, kommer tilbake med mer når jeg får summet meg.

Dette blir veldig usammenhengende og merkelig, men slik er det når man blogger i halvfylla - derfor avslutter jeg med et morsomt sitat som jeg egentlig finner treffende ...

"We frequently hear of people dying from too much drinking. That this happens is a matter of record. But the blame is always placed on whisky. Why this should be I never could understand. You can die from drinking too much of anything — coffee, water, milk, soft drinks and all such stuff as that. And so as long as the presence of death lurks with anyone who goes through the simple act of swallowing. I will make mine whisky."(W.C. Fields, 1880-1946)