onsdag 15. juli 2009

Edinburgh

Jeg har vært skikkelig sløv med blogginga, men jeg lover å komme tilbake med litt utfyllende informasjon. Det har vært ganske mye her, med diverse "sights", men jeg bare uttrykke min glede over "Whiski". Det er en pub/restaurant som ligger på "The Royal Mile"(for de som ikke er oppdatert mtp. hvor jeg befinner meg, så er jeg nå i Edinburgh). Jeg var heldig å komme i prat med en fyr som bor på samme hostel som det jeg gjør. Han har bodd her i 2 år, han kunne fortelle at de hadde et O.K utvalg av single malts der. Joda, jeg stakk snuta inn og fant intet mindre enn 222 single malts. Jeg ble som en liten unge i en godteri- eller lekebutikk.

Nå har jeg ikke notes på meg for øyeblikket, men de kommer - garantert! Her var det mye godt, jeg rakk ikke så mange før jeg hadde fått nok til at jeg ikke lenger klarte å føre notes. Selv om man på ett vis klarer å kjenne at en whisky smaker godt, så er det begrenset hvilke smaker man klarer å skille ut.

Nå må jeg også nevne at jeg åt "haggis, nepes and tatties" til middag, med en Ardberg 10 og Hobgoblin (fra fat) til middag, jeg trykte også i meg en Belhaven 80 shilling etterpå - før jeg begynte å smake whisky på "Whiski".

Folka i baren syntes det var interessant med en gal nordmann, som snakket forståelig, og som faktisk var interessert i whisky, og ikke minst klarte å få frem hva som var interessant og ikke. Når bartenderen foreslo noe(en Lagavulin 16 og CS) og jeg ganske enkelt svarte: "Jo, jeg liker dem veldig godt, 16-åringen er en av mine favoritter, men jeg har begge stående i skapet hjemme ..." Så ble samtalen plutselig veldig mye mer interessant. Da ble vi faktisk stående en stund, diskutere frem og tilbake om smaker, regioner og det som er gøy med whisky. Jeg fikk prøvd noe nytt og smakt noen klassikere, kommer tilbake med mer når jeg får summet meg.

Dette blir veldig usammenhengende og merkelig, men slik er det når man blogger i halvfylla - derfor avslutter jeg med et morsomt sitat som jeg egentlig finner treffende ...

"We frequently hear of people dying from too much drinking. That this happens is a matter of record. But the blame is always placed on whisky. Why this should be I never could understand. You can die from drinking too much of anything — coffee, water, milk, soft drinks and all such stuff as that. And so as long as the presence of death lurks with anyone who goes through the simple act of swallowing. I will make mine whisky."(W.C. Fields, 1880-1946)

1 kommentar:

  1. I've a few good reasons for drinking, and one has just entered my mind: If a man can't drink when he's living, how the hell can he drink when he's dead! :D

    Heldigvis har du (vi) morgendagen på oss til å drikke mer whisky også ;)

    SvarSlett